Viktigst med nok energi

Spørsmålet mange naturligvis stiller seg er: Hvordan bør jeg fôre for å hente ut litt ekstra margin på melkeprisen? Hovedbudskapet er at så lenge kyrne har proteindekning vil ikke mer protein i fôret øke proteininnholdet i melka. Det viktigste for proteininnholdet i melka er at kyrnes energiforsyning er god. Godt vom-miljø og mye og godt grovfôr er det viktigste for å sikre både stabil ytelse og høy proteinprosent.

Vi ligger allerede høyt på fett- og proteinprosent

Figur 1 viser utviklingen i fett- og proteininnholdet i tankmelka levert til Tine de siste åra. Kurvene for både fett- og proteinprosenten viser en klar økning og ligger allerede høyt her i Norge sammenlignet med en del andre land. Noe av forklaringen ligger nok i at ytelsesnivået i Norge er lavere enn i flere vesteuropeiske land det vil være naturlig å sammenligne seg med. Vi har sett allerede at kvotesituasjonen slik den er nå har bidratt til å øke ytelsen i mange besetninger. Kunsten er da å få til ytelsesøkning uten at tørrstoffinnholdet i melka faller.

Kraftfôrforbruket ned med økt ytelsesnivå

Vi har også tatt fram tall fra årsstatistikkene i Kukontrollen for 2024 som gir oss noen indikasjoner på hva som kjennetegner besetningene som oppnår høyest proteinprosent i dagens situasjon (Figur 2). Proteininnholdet er nokså likt uansett ytelsesnivå. Vi merker oss også at kraftfôrforbruket oppgitt som kilo kraftfôr per 100 kilo energikorrigert melk går ned med økt ytelsesnivå. Dette tyder på at besetningene som oppnår den høyeste ytelsen har bedre grovfôr og høyere grovfôropptak enn de med lavere ytelse.

Kraftfôr etter norm

Når vi ønsker å heve proteinforsyninga i rasjonen til melkekyrne skjer det som oftest gjennom mer proteinrikt kraftfôr. Råvarene som typisk er soya, raps og eventuelt maisgluten er importert og relativt dyre. De bidrar også negativt til målet om å øke norskandelen i totalrasjonene til norske mjølkekyr. Så lenge kyrne får kraftfôr etter norm, vil det å øke proteinforsyninga gjennom enda mer kraftfôr som oftest bli en ekstra belastning for vomma i tillegg til at det som regel vil bli dyrere fôring.

I NorFor jobbes det kontinuerlig med å forbedre vårt felles nordiske fôrvurderingssystem med nye data basert på forsøksresultater fra inn- og utland. De siste årene har det pågått et nitidig arbeid i NorFor hvor vi i Norge har vært betydelig involvert for å vurdere om dagens anbefalinger for proteintildeling bør justeres. Figur 3 viser et sett med forsøksresultater på responsen i proteinkonsentrasjonen (gram per kg melk) med økt AAT forsyning. Hver linje indikerer et og samme forsøk. De fleste forsøkene viser en relativt flat linje som betyr at det er ingen eller svært liten respons av økt proteinforsyning. Der proteinforsyningen i utgangspunktet er lav er det tydeligere respons, men noen kurver peker også nedover. Effekter av økt proteintilførsel i disse dataene indikerer dermed at så lenge en er over en normal proteinforsyning så gir det lite igjen på proteininnholdet å øke proteinforsyningen.

«besetningene som oppnår den høyeste ytelsen har bedre grovfôr og høyere grovfôropptak»

Ikke lønnsomt med mer kraftfôrprotein

Alle vi som jobber med fôring i Tine/Tine Rådgiving forventer at det kommer til å bli et påtrykk fra produsenter som vil oppnå høyere proteinprosent nå som betalingsregelverket blir endret i favør av mer protein. Budskapet fra oss som daglig jobber mye med fôringsfaglige spørsmål er at det er unødvendig dyrt å øke proteininnholdet i melka ensidig med mer protein fra innkjøpt kraftfôr.

Nøkkelen er nok og godt grovfôr

Vi står nå foran en ny høstesesong med nye muligheter. En god base med nok og godt grovfôr er den beste måten å oppnå stabil og god ytelse, bedre vom-miljø og høy proteinprosent. Da vil en få høy fettprosent på kjøpet. Utnyttelse av et godt grovfôr krever at kyrne får spise mer grovfôr og at kraftfôrmengdene er tilpasset et nivå med bedre grovfôr, altså redusert i forhold til et grovfôr med dårligere kvalitet. For de som har dårlig grovfôrkvalitet og ligger lavt i kraftfôr, kan det være hensiktsmessig å vurdere proteinkonsentrat i stedet for større økninger i kraftfôrmengder. Det å ta fôranalyser og bruke optimeringsverktøy for å tilpasse fôringa til det fôret man har er gode hjelpemiddel.

«det er ingen eller svært liten respons av økt proteinforsyning»